Der grytser Bāndol

Der grytser Bāndol

Sæt nūnen jōaren han men ġehūerc van dem grytsem mīnsç – hār læfda i ainspronk ende hūer. Ainer ärmer mīnsç trotsdēm sīnem ġelc. Fē in øverflōt – sovī og sprog – sins hār kalda i sīnem äwgenbīnan. Hār wār ärm – kaltdēsleg wärm – der sinen feld lāg i snēa – zedēm sīne vīfe hān hät verlōatan. Der venc vuj – der blōaderne i kaltson – hār vīv sīnen ġevōwven ġāsk ōap ende lēp onde. Dät ġelūd – dät sæt jōaren nēke ġehūerc wār – kōm van den hōwteren sçōun – wār kopāefkrēasenc – lēt durg. Der grytser Bāndol – hār wār blē – wār gryts sins hār hät ġehūerc van den tratšen i sīnem lēk. Medu hälfāefġetratšdem sçōun – hār lēp øver dät pāede – dät wār næderġelāg vør hām. Grytsleg äs hār wār – hār bānda ōap dōrer dē nēke van hām wāra. Sīne vīfe hät hān verlōatan – äs dät sçruārda øver den strōaten. “Ġelsōam! Aine brēfe? Ōan mirg?” sō verlästet hār – nō haimfustälenc – dē brēfe tāl hām sīnen dēpsten bängen. Dät wār dōs dē brēfe van sīner vife medu äs ihalt āefsçait ende pīn. Ōan dem grystem Bāndol wār ġain lēaġe bespōarc ende so hār lästet ende lōata hār dē nägt ägter siġ – sins krīġ bespōaran bæter bēnde äs wārlof ōanfrōagan. Der grytser Bāndol stōrfa lēnsōam ende i pīn, men sōl nūjts mēore van hām hūeran – äs spälda bī Dōr van Kämpsen.